Når Svein Ølnes mener at det bare er noen utvalgte som kan forstå bitcoin, minner det meg om eventyret «Keiserens nye klær».

H.C. Andersens velkjente eventyr handler om svindlere som utgir seg for være vevere og tar godt betalt for å lage nye og revolusjonerende klær som er usynlige for de dumme. Det medfører at selv embetsfolkene later som de kan se klærne.

Høres dette kjent ut?

Mange bitcoinere mener at kryptovalutaen kan gjøre slutt på fattigdom og krig, og Svein Ølnes er klar på at for å virkelig forstå fenomenet bitcoin bør en helst være født i det 21. århundre (innlegget «Middelaldrande mann rasar mot bitcoin» i DN 20. desember). Han viser også til Oslo Freedom Forum, som ser på bitcoin som løsning for mange fattige og forfulgte. Her er han ikke alene, og selv finanskomiteen mener at «kryptovalutaer kan være hensiktsmessig i land hvor tilliten til myndighetene og institusjonen er svak.»

Det er bare et drøyt år siden El Salvador ble det første landet til å innføre bitcoin som offisiell valuta. Det lutfattige landet får mer enn en fjerdedel av verdiskapingen (bnp) i almisser fra folk som har flyttet ut. President og bitcoinentusiast Nayib Bukele anslo at de kunne spare flere milliarder i bankgebyrer på å bruke bitcoin.

Det startet bra, og det tok ikke mange ukene før en stor andel av befolkningen hadde brukt sine første bitcoin. Men så stoppet det opp. Det viste seg at folk var raskt ute med å bruke de gratis bitcoinene de fikk, men da de var brukt opp, gikk de tilbake til dollar.

Bitcoin har heller ikke lykkes i å ta over for overføringer fra USA til hjemlandet. Kun to prosent av overføringen er gjort med bitcoin, og andelen har falt i det siste. Innføringen av bitcoin og egne investeringer i bitcoin har nå gitt landet så store tap at den effektive renten på statsgjelden har steget fra fem til tredve prosent.

Nigeria er nok et av de landene som Ølnes tenker på når han fremhever bruken av bitcoin i Afrika. Landet topper mange statistikker, siden 45 prosent der oppgir å ha brukt kryptovalutaer. Men sånne tall er ofte luftige. Med 211 millioner innbyggere skulle det jo tilsi at Nigeria alene har nesten hundre millioner kryptobrukere, og det virker høyt når det tross alt bare er hundre millioner bitcoinbrukere i hele verden.

Landet har sin egen digitale valuta hvor vi har sikre brukertall, og der er andelen på beskjedne 0,5 prosent.

Den ville veksten i krypto i de fattige landene stoppet uansett opp for halvannet år siden. Når kryptoverdiene faller med to tredjedeler og mange brukere tapte enda mer på grunn av kryptokollapser, ble myndighetene bekymret. To tredjedeler av landene i Afrika har derfor lansert restriksjoner mot krypto, og flere av dem har innført totalforbud.

Den viktigste grunnen for mange fattige i Afrika til å kjøpe bitcoin, var «håp». Da snakker vi ikke om håpet om et «desentralt pengesystem», men heller et håp om å engang komme opp fra fattigdommen. Men det å putte pengene inn i noe som ikke har en verdidriver, er en oppskrift på å forbli fattig.

Dersom en ønsker å hjelpe fattige uten bankkonto eller folk som blir nektet bankkonto i hjemlandet, vil det letteste være å opprette en internasjonal bank for dette formålet.

Skattelistene viste at det er mange i Norge som har tjent mye penger på krypto. Men selv om noen blir rike, så vil de aller fleste tape. Å fremme krypto i de fattige landene er noe som bare vil bidra til å gjøre de fattige enda fattigere.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.